Lounes Matoub : a derar en tirugza  
bleu | discours | presse | tirugza | discographie | étudiant | tugheesht | yaourts | je suis | ulash_smah | cou | izen

"On peut affamer les corps, on peut battre les volontés, mâter la fierté la plus dure sur l'enclume du mépris. On ne peut assécher les sources profondes où l'âme orpheline par mille radicelles invisibles suce le lait de la liberté". Jean Amrouch

 

Lounes Matoub dhe yiwen 'eg i meqranen en tugheesht ta mazight. Ta rseelt meqquren en u mussu a delsan a mazigh. Tugheesh enes ee keshement a mezrouy en imenghee a delsan ghef te mentilt en te mazight. Ta medyezt enes ete etu essnen akw 'eg te segaewen en Tamazgha ed u madtal. Awal enes, ye äckeze et u mezyan ed u meqran. Matoub, ur ye ette fezseez awal, ye esse frue et.... Awal ge etu essnen ghur medden akw.

Lounes Matoub dhe yiwen 'eg i sfedteewen en te fsut i mazighen. Ye ette naghe ghef i zrefen i delsanen es u gitar ed te medyazen. Ulash ta wada 'eg ur ye ellee ger i mezwura, ulash a graw 'eg ur ye amu. Tudert enes ye efkee ett ie imenghee ghef i zrefen i delsanen, tugdout ed i zrefen en u mdan. Tugheeshe enes ee ette egezent deg uleewen ie el-ghashi. Ayayd a mdan ye esse ekkere et èdd deg u nuddem. A gredt enes dhe ye esse rgige i deraren, ye esse fafa edd i mdanen ye ettun i zsueren ensen. Lounes Matoub dhe tugheesht et u mussu a delsan a mazigh. Netta dhe itree deg igennae en i mazighen. Ye ekkes a ghilif ghef eu uleewen en medden, accku a bried enes dhe win tidett, tighri enes tin tilawt.

 

Lounes Matoub dhe a rgaz, ur ye ette gwêde dat te lufee. Ayayd ee äzzelen idammen enes... ghef te mazight. Netta dhe ta msirt en tirrugza seg ara ee lmeden medden.

Matoub ye äckeze akw ti mukrisen 'eg ete eddere te muret ennegh. Ye sawele 'eg te medyazen enes ghef medden ye rweyen ta muret, medden ye ägeyen ad ee amezen 'eg i nsayen ensen, ar ee ettte aseyen win i barraniyen. Medden ye kerrezen imenghee ger aitmaten, ye neqqeen i nazsuren ed i neghmasen. Ee ereen ad ee aweyen el-jent ghas nutni ed win eten ye rwasen ! Jahennama akw, ie wiyyadt ! Ur ee äckèzen ghas a bried ensen, i brieden akw en medden yadten ee ägeyen eten !

 

Ye essefrue Matoub ghef wid ye esse muttëyen i nsayen en i mesdurar, ee zelen asen a mezrouy ensen ar ghef-sen ee skirkèsen. Wid asen ye eggeen schil ad ee amezsen 'eg i zsueren ur ye eggèen winsen. Winna ye krrezen tidderghelt 'eg te màzeere en tirrugza, ed i deraren en u saddi... Ye esse frue fall-asen ye ennee:

Ee äweyen edd a ghilif

deg shwura en el-kif

gher te muret en el-lejdud

ee geren edd a surif

ee gleen edd es el-qyud en te ktabt el-lhif

ee âewwlen ad ee beddelen el-aâyud

en u derar en ennif…

Ckra en tikkeele, dhe ye ette ru ghef te muret enes ye rweyen, ta muret ur ye äfèen a safar ie te mudtni enes. Ku yiwen a bried ye ämezse... Ar ye ette ru ghef zezher ur ghur-s ye ellèen, ed imal a marzag ara edd ee afen eu arraw enes; ye gwede 'eg te mukrisen en äsekka.

Matoub ur ye ettu tayri en tudert ed u sirem en ad ye afe äsekka idtelli. Ye essefrue ghef u sirem ye zdeghen uleewen en medden meqqar ete ndefe tasa ensen es imengheen... Tayri ed u sirem ee sulen ee tkaren uleewen en el-ghashi.

Ye efkee ta zmert enes ed i swingimen enes ie imenghee ghef u bried a delsan. Tudert enes ye efkee ett ie u segriwel ghef idels ed tutlayt ta mazight. Ayayd amdan ye esse ackweye et èdd es tugheeshe enes ghef idles a mazigh ye etu selkeen 'eg te mazeert enes. Idles a mazigh ye etu geren gher deffer dat i medyazen enes allig ye aghule zun dhe idles a berrani ! Matoub ur ye ädjèe awed yiwet te sga en te zmert ta delsant. Ye ellee 'eg i grawen en u mussu a delsan a mazigh, ye efkee i barazen eg te màzeere en te muret enes, ye esse akweye edd medden ghef te negmit tadelsant. Ye efkee i barazen 'eg te màzeere en berra: Canada, Marikan, Fransa... Ye ellee 'eg ixfe akw en te wadaewen ye sutëren i zrefen i delsanen en y ilse a mazigh. Ye ndefe u ule enes es tidmi ta derghalt, ku yiwen dhe ta sga gher ye nezzeghe, ur as edd ee ädjèen ghas a ghilif ie te mazight. Masha a sirem ye ellee 'eg te grawla ta delsant. Nettat dhe ta sarut, ie te mudtni en idels a mazigh.

Matoub, ye amu 'eg medden ye ette naghen ghef i zrefen en u mdan, ar ye essefru ghef tiddukla ed tayri. Deg tugheeshe enes dhe ye nezzegh medden gher a bried en tidett ye skêne ghef y ickez en i zrefen en wiyedt, ed tudert war imenghee. Ar ye smecktêye ie medden ad ur ee ettun winna ye äderen ie te mazight, ee geren ett gher ieren en te delsa ta namurt.

Awal en Matoub ad ye eqqime, ye edder te sutaewen ghef tiyadt. Ad ye esse edder ti miteere en äyen ye jerrun assa, ad ee cketteyen medden ta rezsgi en winna ye rweyen ta muret enegh, ar ee ckerrezen tirrgen eddaw i dtaren en i mezyanen.

Tiddeghelt ete esse ettu ie medden yemma-tsen, ete ekkese timelli 'eg eu uleewen ensen, ee ughalen ar ee neqqên arraw ensen, ar eten ee ette azenen gher a zerdab en jahennama!

 

A bried en tilelli ye ghezzife, masha ye ekkee ghef te grawla. A bried ye esse awêdten a mdan gher i zsueren enes ee essuen et akw es i jenwiyen...

Matoub, ur dhe ye ette azzêl ghef u kersiy, ur ye ellèe 'eg i ckabaren i sertanen. Netta ye eqqimee dhe ilelli, a safu en te negmitt ta delsant, ta msirt 'eg ee ette lmêden medden ta zmert, tirrugza ed ennif.

Ete ksheme te wekka ta mazeert, ete tschee i zsueren en te musni ennegh, ete rweye ackal en te muret ennegh... Ee äzzelen idammen ed imedtteewen... Ye meqqure u sherrig, ku yiwen dhe a bried gher ye nezzeghe. Masha es taymatt ed tiddukla ger-anegh, ad ee rwelen i nebbazsen. Es tidett, ti elleese ad ee gheleyent, tidderghelt ad ete ekkese : ye aleye edd u ass en tilelli ie te mentilt ennegh. Ad ne eddukkele, ne rezse a zaglu,ad ne mune 'eg u bried en i zrefen ennegh. A bried en tilawt, win u gdoud zun dhe win Matoub.

 

Matoub ye essene a bried enes, ye ädjee 'eg tasga ta ghawsa ta sertant edd ye snulfuen a sherrig ger medden en yiwen u xam. Ye meqqure eu ule enes. A bried enes dhe ta grawla. Win te zmert ta delsant, tin u gdoud. Matoub a msegriwel ye ettte naghen ed sin i dmeren : win i xwanjiyen ed win i beâtiyen. Matoub dhe itree ye esse ekkêren itreen es izleen, izlan ad ee esse xseyen ti elleese ! Tirregt ye eddren, tughesht en tudert...

 

Ass en 25-9-94, ee äkeren Matoub, ee äweyent gher cka en u ansa 'eg et esse zreyen dat tribunal ensen, ete rgiage tasa en i mawelen enes ed tin i mazighen akw. Ar ye ette ru u derar imedtteewen. Ee eggezen edd uggar en 100000 en i wdanen gher i zniqen à Tizi Ouzzou, 'eg yiwet te wada ta meqrant, uleewen akw en medden ee ndefen. Ar ye ette ènnèe el-ghashi es yiwen imie: Matoub ad ye eddere... Ta mazight ad ete eddere...

 

Ass en 10-10-94, ye effeghe edd Matoub ger eu asckaren en GIA - ifer en i ckabaren i nselamen ye ette naghen es el-barudt ed i jenwiyen -, ee frehen i qbayliyen, ee frehen akw i mazighen. Ye effegh edd gher a zniq en Tizi. Matoub ye njeme !

Ass en 25.7.98, ee negheen Matoub. Ee neghelen idammen enes ghef u ackal en tilelli ed tirrugza. A drar en te zmert ye ngeye es imedtteewen. I derghalen ur ee elèen allen ! Masha, ye eddere Matoub, ye eddere u mussu a mazigh.



Paru dans El Watan 27 juin 1998